Norway

Hva er FNs Global Compact

“Global Compact er et verdifullt nettverk hvor vi henter impulser, får tilgang til hjelpemidler og verktøy i arbeidet med samfunnsansvar. Nettverket hjelper oss til å ligge i forkant. Som investor setter Storebrand høye krav til selskapene vi investerer i. Etterlevelse av Global Compacts prinsipper er ett av flere viktige kriterier som vi måler selskaper i forhold til. Vi benytter også disse prinsippene i dialogen med våre leverandører, og erfarer at Global Compact har bidratt til å forbedre måten vi driver vår egen forretning på.” 
– Idar Kreutzer, konsernsjef, Storebrand

FN lanserte i 2000 Global Compact som et globalt nettverk for bedrifter som ønsker å arbeide med samfunnsansvar og bidra til forsvarlig og bærekraftig bedriftspraksis. I dag er Global Compact verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar med over 7000 deltagere, hvorav over 5200 bedrifter fra 130 land. Over halvparten av deltagerne er små og mellomstore bedrifter.

Global Compact baserer seg på ti grunnleggende prinsipper på områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti-korrupsjon. Prinsippene er hentet fra internasjonalt vedtatte konvensjoner, og danner derfor et felles verdigrunnlag for næringslivet globalt. Global Compact representerer en global referanseramme for næringslivet når det gjelder hva samfunnsansvar innebærer.

Bedrifter som slutter seg til Global Compact forplikter seg til å gjøre sitt beste for å drive sin virksomhet i tråd med disse ti prinsippene.
Global Compact har to hovedmålsettinger:

  • Å gjøre de ti prinsippene til en del av forretningsvirksomheten i bedrifter over hele verden.
  • Å fremme aktiviteter og partnerskap som bidrar til å innfri FNs mål om en bærekraftig utvikling

Se også publikasjonen: FNs Global Compact – en global standard og et felles språk for samfunnsansvar
For en oversikt over norske bedrifter og organisasjoner som har sluttet seg til Global Compact, se her.

 

Ti prinsipper

Menneskerettigheter

Prinsipp 1: Bedrifter skal støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og

Prinsipp 2: påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene.

Arbeidstakerrettigheter

Prinsipp 3: Bedrifter skal holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at retten til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis,

Prinsipp 4: sikre at alle former for tvangsarbeid avskaffes,

Prinsipp 5: sikre at barnearbeid reelt avskaffes, og

Prinsipp 6: sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes.

Miljø

Prinsipp 7: Bedrifter skal støtte en føre-var tilnærming til miljøutfordringer,

Prinsipp 8: ta initiativ til fremme av økt miljøansvar, og

Prinsipp 9: oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi.

Anti-korrupsjon

Prinsipp 10: Bedrifter skal bekjempe enhver form for korrupsjon, herunder utpressing og bestikkelser.

 

Menneskerettigheter

FNs menneskerettighetserklæring ble underskrevet av verdens statsledere i 1948. Formålet med erklæringen var å utarbeide grunnleggende internasjonale standarder for individets frihet og rettigheter. Menneskerettighetserklæringen yttrykker dermed grunnleggende økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle rettigheter alle mennesker har. Les mer om FNs menneskerettighetskonvensjon her.
Global Compact har en praktisk tilnærming til næringslivets rolle i forhold til menneskerettighetene og fokuserer på å øke bevisstheten om 1) hva menneskerettighetene er og hvordan de er relevante for bedrifter, og 2) hva bedrifter kan gjøre for å respektere og støtte menneskerettighetene. Et viktig element av dette er hvordan bedrifter kan unngå å medvirke til brudd på menneskerettighetene.
FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) er Global Compacts hovedsamarbeidspartner på dette området, og beskytter av Global Compacts menneskerettighetsprinsipper.

Prinsipp 1: Bedrifter skal støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter

Noen menneskerettigheter som kan være spesielt relevante for næringslivet er blant annet: retten til ikke å bli diskriminert (f.eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold); retten til ikke å bli utsatt for umenneskelig- eller nedverdigende behandling; retten til menings- og ytringsfrihet; retten til arbeid, og rettferdige og gode arbeidsforhold; retten til å danne og gå inn i fagforeninger; retten til liv og personlig sikkerhet; forbud mot slaveri; retten til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn; retten til utdanning; og retten til en tilstrekkelig levestandard.

Prinsippet i praksis 
Mange bedrifter støtter og respekterer menneskerettighetene til tross for at ordet “menneskerettigheter” ikke brukes. Dette skjer for eksempel når bedriften overholder nasjonale lover og regler som er vedtatt på grunnlag av at landet har underskrevet internasjonale menneskerettighetsavtaler. Å overholde nasjonal lovgivning for eksempel i forhold til arbeidsmiljø eller arbeidstid er altså en del av bedriftens ivaretakelse av menneskerettighetene. Ut over dette kan man som bedrift fremme og støtte menneskerettighetene ved å sørge for for eksempel bedre arbeidsforhold for bedriftens medarbeidere, et lønnsnivå som gjør at medarbeiderne kan ha en akseptabel levestandard og fremme toleranse, åpenhet og likebehandling på arbeidsplassen. Utenfor Norges grenser kan bedrifter for eksempel sørge for adgang til grunnleggende helsetjenester, utdannelse eller bolig til arbeiderne og deres familier, eller ved å involvere lokale interessenter i beslutninger om aktiviteter med særlig betydning for lokalsamfunnet.
Selv om bedrifter kanskje støter på de største utfordringene på dette området i forbindelse med aktiviteter i utlandet (eller i bedriftens leverandørkjede) er disse grunnleggende rettighetene også relevante for bedrifter som primært opererer innenfor landets grenser.

Prinsipp 2: Bedrifter skal påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene

Bedrifter kan risikere å medvirke til brudd på menneskerettighetene – enten direkte eller indirekte – på flere måter.

Prinsippet i praksis 
Direkte medvirkning: dersom en bedrift bevisst bidrar til at lokale myndigheter eller samarbeidspartnere bryter menneskerettighetene. Dette kan for eksempel være at bedriften medvirker til tvangsforflytning av lokalbefolkningen forbindelse med bedriftens aktiviteter.
Fordelaktig medvirkning: dersom en virksomhet ikke er direkte involvert, men oppnår fordeler som følge av andres menneskerettighetskrenkelser. Dette kan for eksempel gjelde underleverandørers krenkelser av de ansattes rett til anstendige og gode arbeidsforhold, og rett til hvile og fritid, for å sikre lave produksjonsomkostninger. Andre eksempler kan for eksempel være krenkelser utført av væpnede styrker i form av undertrykkelse av protester mot bedriftens aktiviteter, eller krenkelser begått av sikkerhetspersonell som beskytter bedriftens aktiviteter.
Taus medvirkning: dersom bedriften ignorerer krenkelser begått av myndighetene, for eksempel krenkelser som relaterer seg til dens medarbeidere. Det kan være dersom bedriften passivt aksepterer lokal arbeidslovgivning som diskriminerer på bakgrunn av kjønn eller etnisitet. For å vurdere om bedrifter indirekte medvirker til menneskerettighetskrenkelser kan den enkelte virksomhet spørre seg: hvilken effekt ville det ha på krenkelsene dersom bedriften selv, eller andre lignende bedrifter, ikke deltar i den gjeldende aktivitet eller samarbeider med den gjeldende partner?

For mer informasjon om Global Compacts menneskerettighetsprinsipper klikk her 
For verktøy og hjelpemidler til hvordan bedriften kan arbeide med menneskerettighetsprinsippene i praksis klikk her 

Arbeidstakerrettigheter

Global Compacts arbeidslivsprinsipper bygger på ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet som ble vedtatt i 1998. Alle medlemslandene i ILO forpliktes til å respektere og etterleve prinsippene som er nedfelt i ILOs kjernekonvensjoner: a) organisasjonsfrihet og rett til frie, kollektive forhandlinger, b) eliminering av alle former for tvangsarbeid, c) avskaffelse av de verste former for barnearbeid, d) forbud mot diskriminering i arbeidslivet.
ILO, FNs internasjonale særorganisasjon for arbeidslivet, er Global Compacts hovedsamarbeidspartner på dette området og beskytter av Global Compacts arbeidslivsprinsipper.

Prinsipp 3: Bedrifter skal holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at retten til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis

Bedriften bør bidra til konstruktiv dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Organisasjonsfrihet betyr at medarbeiderne kan melde seg inn i en fagforening etter eget valg, eller unnlate det helt. Bedriften bør ikke blande seg inn i, eller forhindre dette, og heller ikke opptre diskriminerende overfor medarbeiderrepresentanter. Utover dette skal virksomheten respektere medarbeidernes rett til kollektiv forhandling.

Prinsipp 4: Bedrifter skal sikre at alle former for tvangsarbeid avskaffes

Bedriften skal unngå å bli involvert i enhver form for arbeids- og ansettelsesforhold som foregår under tvang. De færreste norske bedrifter blir direkte involvert i tvangsarbeid, men til gjengjeld er det en risiko for å bli indirekte involvert i tvangsarbeid gjennom bedriftens underleverandører eller samarbeidspartnere i utlandet. Tvangsarbeid forekommer fremdeles mange steder i verden, og bedrifter bør være oppmerksom på risikoen forbundet aktiviteter i ulike land, og i forhold til samarbeid med ulike bransjer.

Prinsipp 5: Bedrifter skal sikre at de verste former for barnearbeid reelt avskaffes

Barnearbeid er et mer komplekst problem enn man umiddelbart tror, og bedrifter bør gå forsiktig frem i håndteringen av problemet så den ikke risikerer å dytte barn ut i andre, mer uheldige arbeidsformer. Dersom bedriften oppdager barnearbeid oppfordres det til å tilby barna alternativer. Dette kan være støtte til skolegang kombinert med lettere arbeid som ikke er skadelig for barn, eller ansettelse av eller høyere lønninger til voksne familiemedlemmer. For å få støtte til håndteringen av problemet bør bedriften henvende seg til norske eller lokale organisasjoner som arbeider med å bekjempe barnearbeid.

Prinsipp 6: Bedrifter skal sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes

Diskriminering kan forekomme i mange tilfeller: i forbindelse med en persons adgang til å få arbeid, hvordan personen behandles på jobb blant annet når det gjelder lønn og tilbud om yrkesopplæring, krav i forhold til arbeidstid og mengde, og rettigheter i tilfelle av sykdom, arbeidsuførhet, alderdom osv.
Diskriminering omfatter enhver forskjellsbehandling av personer på grunn av deres rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det betyr at bedrifter bør bekjempe alle former for forskjellsbehandling som finner sted hos bedriften og dens samarbeidspartnere.

For mer informasjon om Global Compacts arbeidslivsprinsipper klikk her.
For verktøy og hjelpemidler til hvordan bedriften kan arbeide med arbeidstakerprinsippene i praksis klikk her.

Miljøprinsippene

Av de fire områdene Global Compact prinsippene dekker har miljøvern vært på næringslivets dagsorden lengst. De tre miljøprinsippene er hentet fra Agenda 21 – Rio-konferansens (United Nations Conference on Environment and Development, 1992) omfattende handlingsplan for miljø og bærekraftig utvikling for det 21. århundre.

Agenda 21 fastslår at næringslivet spiller en viktig rolle i forhold til å fremme bærekraftig utvikling, gjennom å fremme mer miljøvennlig produksjon, og redusere bruk av ikke-fornybare ressurser og negativ effekt på miljøet generelt.
Miljøprinsippene bygger også på rapporten ”Vår Felles Fremtid” som ble utgitt av Brundtland-kommissjonen i 1987. Rapporten understreker at det kreves ekstraordinær innsats og endringer i menneskers handlemåte for å unngå omfattende miljøkatastrofer.

FNs miljøprogram (UNEP) er Global Compacts hovedsamarbeidspartner på dette området og beskytter av Global Compacts miljøprinsipper.

Prinsipp 7: Bedrifter skal støtte en føre-var tilnærming til miljøutfordringer

Agenda 21 understreker at en bærekraftig utvikling krever en føre-var tilnærming til miljøutfordringer. Dette betyr at bedrifter, i forbindelse med aktiviteter som innebærer en miljørisiko, setter inn forebyggende miljøtiltak selv om det ikke foreligger klare vitenskapelige bevis.
For næringslivet betyr føre-var prinsippet at dersom det er mistanke om at bedriftens aktiviteter innebærer en miljørisiko skal det iverksettes tiltak for å redusere eller fjerne denne risikoen selv om kunnskapsgrunnlaget (vitenskapen) er usikkert. Det betyr ikke at man skal se bort fra vitenskaplige fakta eller vurderinger av risiko. Føre-var prinsippet er derimot en handlingsregel for tiltak i situasjoner preget av vitenskaplig usikkerhet.

Prinsippet i praksis 
Konkret vil dette si at bedriften bør fokusere på å forebygge miljøskader fremfor å “helbrede” etter at skaden er skjedd. Forebygging innebærer at bedriften danner seg et klarere bilde av hvilken miljørisiko som kan være forbundet med bedriftens produkter og prosesser. Det kan i praksis innebære å gjennomføre regelmessige og systematiske risikovurderinger. Det kan være nyttig å være i dialog med bedriftens interessenter (lokalsamfunn eller miljøorganisasjoner) for å få støtte i dette arbeidet.

Prinsipp 8: Bedrifter skal ta initiativ til fremme av økt miljøansvar

Prinsippet innebærer at bedrifter skal integrere hensyn til miljøet i sine strategier, beslutninger og handlinger. Det vil si at man gjør sitt beste for å ikke påvirke miljøet på en negativ eller skadelig måte.

Prinsippet i praksis 
Dette kan i praksis innebære at bedrifter utarbeider en ny visjon og strategi for bedriften med utgangspunkt i den tredelte bunnlinje – som tar hensyn til både økonomisk vekst, miljømessig bærekraft og sosial likhet. Bedrifter bør også utarbeide mål og indikatorer for å måle, forbedre og rapportere på bedriftens miljøpåvirkning (av produksjonsprosesser og produkter) ut over det som er lovmessig pålagt bedriften. Man kan også samarbeide med leverandører for å bedre deres miljøpåvirkning og med andre bedrifter i samme bransjen for å utvikle bransjestandarder i forhold til konkrete miljøutfordringer.
Global Compact oppfordrer bedrifter til å utvise ekstra engasjement i forhold til verdens klima- og vannutfordringer gjennom å delta i:

  • Caring for Climate: the Business Leadership Platform
  • The CEO Water Mandate

Prinsipp 9: Bedrifter skal oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi

Ordet teknologi har en bred betydning og omfatter både kunnskap, prosedyrer, utstyr, varer, serviceytelser og organisasjons- og ledelsesprosesser.

Prinsippet i praksis 
Miljøvennlige teknologier beskytter miljøet, forurenser mindre, utnytter ressurser og råmaterialer på en mer effektiv og bærekraftig måte, og resirkulerer mer av avfallet som produseres enn de tradisjonelle teknologiene de erstatter. Hensikten er altså at virksomheten skal fremme utvikling av produkter og produksjonsprosesser som er mindre belastende på miljøet. Når virksomheten utvikler og innfører miljøvennlige teknologier, kan den i tillegg oppnå ressursbesparelser og på denne måten oppleve direkte økonomiske fordeler. Dette kan også føre til konkurransefortrinn for bedriften.

For mer informasjon om Global Compacts miljøprinsipper klikk her.
For verktøy og hjelpemidler til hvordan bedriften kan arbeide med miljøprinsippene i praksis klikk her.

Anti-korrupsjon

Korrupsjon omfatter forhold der personlige interesser og profesjonelle interesser blandes sammen. Korrupsjon finner sted når man for personlig vinnings skyld misbruker makten eller tilliten som man har blitt tildelt gjennom sitt arbeid. Selv om utbredelsen av korrupsjon er større i noen land enn andre er korrupsjon er et problem man støter på over hele verden – også i Norge.

Global Compacts tiende prinsipp bygger på FNs Konvensjon mot Korrupsjon som ble vedtatt i 2003. Konvensjonen er et av de første, og viktigste, instrumentene for korrupsjonsbekjempelse som er blitt vedtatt på globalt plan.
Korrupsjon sees på i dag som ett av verdens største problemer. Det er en hindring for samfunnsutviklingen som påvirker de aller fattigste i samfunnet mest negativt.

Effekten av korrupsjon på næringslivet er betydelig. Korrupsjon motvirker økonomisk vekst, er konkurransevridende og representerer en alvorlig risiko både juridisk og omdømmemessig. Korrupsjon koster mye og kan øke kostnadene med å gjøre business i mange deler av verden med over 10%. Verdensbanken antar at korrupsjon og bestikkelser har blitt ”a 1 trillion dollar industry”. I samfunnsøkonomisk betydning er korrupsjon problematisk ettersom markeder forhindres i å fungere optimalt når kon¬trakter tildeles ut fra personlige interesser i stedet for pris og kvalitet.
Ifølge norsk lovgivning er korrupsjon forbudt, og det er straffbart for bedrifter å bestikke utenlandske embetsmenn. I et visst omfang gjelder loven også agenter og andre som handler på vegne av virksomheten.
FNs program for narkotika og kriminalitet (UNODC) er Global Compacts hovedsamarbeidspartner på dette området og beskytter av Global Compacts korrupsjonsprinsipp.

Prinsipp 10: Bedrifter skal bekjempe enhver form for korrupsjon, herunder utpressing og bestikkelser

Det tiende prinsippet forplikter Global Compact deltagere til å unngå bestikkelser, utpressing og all annen form for korrupsjon. Bedrifter oppfordres til å utvikle strategier og programmer for å bekjempe korrupsjon.
Det finnes mange forskjellige typer korrupsjon. Korrupsjon kan variere i grad fra mindre misbruk av innflytelse til institusjonaliserte bestikkelser. Transparency International definerer korrupsjon som: ”misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst”.
Bestikkelser er betalinger, gaver, lån, bonuser, belønninger eller andre fordeler som gis eller mottas av en person som et insitament til å gjøre noe ulovlig, uærlig eller noe som krenker tilliten for å oppnå personlige fordeler eller fordeler for bedriften.
Utpressing betyr at man beriker seg ved bruk av tvang, vold eller trusler. En form for utpressing, som ofte forekommer i visse land, er at virksomheten må betale ekstra “ekspedisjonsgebyrer” (eller ‘facilitation payment’) til embetsmenn for å få adgang til ytelser som virksomheten egentlig har rett til – eksempelvis for å få lov til å krysse grensen mellom to land.
Fa¬orisering og nepotisme betyr at man i fordelingen av offentlige ressurser tilgodeser personer man har en spesiell forbindelse til.

Prinsippet i praksis 
For å bekjempe korrupsjon bør bedriften som et første grunnleggende steg innføre null-toleranse i forhold til alle former for korrupsjon og bestikkelser internt i deres egen organisasjon. Bedrifter bør også utvikle programmer og systemer for å påse at dette blir fulgt, blant annet mekanismer for varsling av kritikkverdige forhold. Det er viktig med ”åpenhet” og ”offentlighet” i forhold til bedriftens operasjoner og beslutninger, og bedriften bør regelmessig rapportere på hvordan den arbeider med disse utfordringene. Det kan også være lønnsomt å samarbeide med andre bedrifter og organisasjoner for å bekjempe systemisk korrupsjon.
For mer informasjon om Global Compacts korrupsjonsprinsipp klikk her
For verktøy og hjelpemidler til hvordan bedriften kan arbeide med prinsippet i praksis klikk her

Fordeler og ulemper

“God styring av samfunns-, miljø- og forretningsmessige faktorer er absolutt kritisk  
for bedrifter som ønsker å forbli ledere innen sin næring i fremtiden. Våre studier viser 
også at ansvarlige bedrifter gir høyere avkastning for deres eiere”  
(Goldman Sachs, GS Sustain, 2009).

Felles referanseramme for samfunnsansvar

Global Compacts ti prinsipper er hentet fra FN konvensjoner som er vedtatt av de fleste av FNs 192 medlemsland. Prinsippene danner derfor en global referanseramme for næringslivets samfunnsansvar, og representerer et felles verdigrunnlag for næringslivet globalt. En styrke ved Global Compact er at de universelle prinsippene skaper en felles forståelse for hva ansvarlig forretningsdrift innebærer, og dermed forenkler kommunikasjon mellom bedrifter og andre aktører på tvers av landegrenser og kulturer.

Økende krav fra omgivelsene

Forbrukere, kunder, investorer, myndigheter og organisasjoner i sivilsamfunnet stiller stadig høyere krav til at produkter og tjenester produseres på en etisk og bærekraftig måte som ivaretar samfunnsmessige og miljømessige forhold.
Disse økte kravene har stor betydning for alle bedrifter – store og små – blant annet i forhold til bedriftenes omdømme, tillit til bedriften og mulighet for å vinne kontrakter fra det offentlige og det private. Kravene har dermed en direkte innvirkning på bedriftens mulighet for suksess.
Global Compact kan danne en ramme for utarbeidelse av bedriftens retningslinjer og aktiviteter på disse områdene, som kan brukes til å imøtekomme disse kravene fra omgivelsene.

Interne fordeler

Ansvarlig forretningsdrift er med på å gi bedriften et godt omdømme eksternt – og skape tillit til bedriften. Et godt omdømme kan også hjelpe bedriften med å tiltrekke seg, fastholde og motivere arbeidskraften. Stadig flere ønsker å jobbe for bedrifter som styres på en anstendig og bærekraftig måte. Ansvarlig drift kan også bidra til å skape stolthet, lojalitet og trivsel blant bedriftens medarbeidere. Dette kan ha en direkte innvirkning på bedriftens bunnlinje (gjennom for eksempel økt produktivitet og redusert sykefravær).
På miljøområdet kan økt engasjement føre til at bedriften reduserer sine kostnader som følge av ressurs- og energiøkonomisering (for eksempel mindre energibruk til oppvarming og transport, avfallshåndtering og gjenbruk, bruk av mer miljøvennlige materialer eller produksjonsprosesser).

Synliggjøring av bedriftens engasjement

Global Compact er et redskap til å synliggjøre og kommunisere bedriftens engasjement på disse områdene. Alle bedrifter som har sluttet seg til Global Compact listes på Global Compact sekretariatets hjemmeside. Deltagere har også lov til å bruke Global Compacts “We Support” logo i deres kommunikasjon (årsrapport, bærekraftrapport, kontorutstyr, pressemeldinger etc). Mer informasjon om logobruk her.

Deltagelse i et verdensomspennende nettverk

Mer enn 5200 bedrifter, og 1600 organisasjoner, fra over 130 land deltar i dag i Global Compact. Bare i 2009 sluttet 1100 nye bedrifter seg til initiativet.
Som deltager får bedriften tilgang til dette nettverket, blant annet gjennom å delta i arbeidsgrupper, møter, seminarer, nasjonale nettverk og andre arrangementer. Dette gir god anledning til å møte likesinnede bedrifter og lære av deres erfaringer.
Deltagere fra de nordiske landene har etablert et eget nettverk – Global Compact Nordic Network – som gir mulighet for dialog, erfaringsutveksling og læring med andre bedrifter i regionen. I dag deltar nesten 100 bedrifter fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island i dette nettverket.
Les mer om Global Compacts nasjonale og nordiske nettverk her.

Verktøy og hjelpemidler

Global Compact, i samarbeid med partnere og deltagere, har utviklet et stort antall verktøy og hjelpemidler for å hjelpe bedrifter med å arbeide med Global Compact og de ti prinsippene i praksis.
Det meste av dette finnes kun på engelsk, og kan lastes ned fra Global Compact sekretariatets hjemmeside. Det finnes også et stort antall nyttige verktøy og retningslinjer på de tematiske sidene til Global Compact (se under “guidance material”).

Jobb med samfunnsansvar i ditt eget tempo

Det er ingen krav til hvor fort den enkelte bedrift skal jobbe med å implementere de ti prinsippene, eller hva bedriften skal ta tak i først. En stor fordel er at Global Compact kan tilpasses hver enkelt bedrifts konkrete behov. Som deltager kan du jobbe med samfunnsansvar på din egen måte – både i forhold til hvilke utfordringer du ønsker å ta tak i først og hvor raskt du ønsker at dette arbeidet skal skje.
Når bedriften signerer Global Compact er det viktigste at det blir satt i gang en prosess hvor gradvis forbedring på de fire områdene – menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og anti-korrupsjon - skjer.
Denne fleksibiliteten gjør at Global Compact er en nyttig ramme for små såvel som for store bedrifter.

Rapportering

Som Global Compact deltager forplikter bedriften seg til å rapportere en gang i året på fremdriften med å implementere Global Compact og de ti prinsippene i bedriftens strategi og daglige drift.
Denne fremdriftsrapporten kalles Communication on Progress (COP) rapporten.
Rapporten er en kommunikasjon fra bedriften til bedriftens omgivelser og interessenter (for eksempel investorer, forbrukere, sivilsamfunnet og myndigheter) om hvordan bedriften overholder sin forpliktelse til Global Compact.
Formålet med rapporteringskravet er:

  • Å fremme åpenhet (transparency) og ansvarlighet (accountability)
  • Å frembringe gradvis forbedring av deltagernes praksis på de fire hovedområdene
  • Å beskytte Global Compacts integritet som initiativ
  • Å utvikle en database med oversikt over bedrifters aktiviteter i forhold til samfunnsansvar

Når må første rapport sendes inn?

COP rapporten er en viktig demonstrasjon av en bedrifts forpliktelse til Global Compact og de ti prinsippene.
Den første COP rapporten må sendes inn et år etter at bedriften sluttet seg til Global Compact.
Dersom bedriften ikke overholder rapporteringskravet vil dette først resultere i en endring av bedriftens deltagerstatus i Global Compact til ikke-kommuniserende (“non-communicating”). Denne endrede statusen markeres med en gul advarselstrekant ved siden av bedriftens navn på Global Compacts hjemmeside.
Bedrifter som har vært ikke-kommuniserende i ett år fjernes fra Global Compacts deltagerliste. Disse bedriftene har ikke lov til å kalle seg Global Compact deltagere.
I oktober 2009 var over 1000 bedrifter fjernet fra Global Compacts deltagerliste som følge av at de ikke overholdt rapporteringskravet.

Hvilke krav stilles til rapporten?

Det er ingen krav til hva bedrifter skal rapportere på, og hvor lang end COP skal være. Dette er opp til hver enkelt bedrift å avgjøre, noe som gjør at innholdet og omfanget av disse rapportene varierer fra bedrift til bedrift avhengig blant annet av bedriftens størrelse, hvilken bransje den tilhører og hvor den holder til.
Men selv om formatet og innholdet er fleksibelt må en COP rapport inneholde tre viktige elementer:

  • En uttalelse fra bedriftens toppleder (administrerende direktør eller styreleder) som uttrykker fortsatt støtte til Global Compact og som fornyer bedriftens forpliktelse til initiativet og de ti prinsippene.
  • En beskrivelse av de konkrete aktiviteter og handlinger bedriften har gjennomført, i tillegg til eventuell ny policy og nye systemer bedriften har utarbeidet, i det foregående regnskapsår for å implementere Global Compact prinsippene og for å støtte bredere utviklingsmålsettinger. I løpet av de 5 første årene en bedrift deltar i Global Compact må minst to av de tematiske områdene rekkes av rapporten (menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, anti-korrupsjon). Etter 5 år skal alle fire områder dekkes. Dersom bedriften ikke har aktiviteter på alle områdene, eller knyttet til alle prinsippene, holder det at bedriften avklarer dette i rapporten og eventuelt sier noe om hvordan bedriften har tenkt til å angripe de øvrige prinsipper om områder i fremtiden.
  • En beskrivelse av resultater og/eller forventede resultater, helst ved bruk av indikatorer og mål.

Det er ikke krav om at organisasjoner (non-business) som deltar i Global Compact skal rapportere.

Er det et krav om at man utarbeider en separat COP rapport?

Nei. En bedrift kan sende inn COP rapporten enten som del av bedriftens egen årsrapport, eller som del av en eksisterende bærekraftrapport eller eventuelt som en separat COP rapport.
Global Compact oppfordrer bedrifter til å rapportere på dette som del av bedriftens eksisterende rapporteringskanaler, som for eksempel bedriftens årsrapport.

Hjelpemidler til rapportering

Global Compact sekretariatet har sammen med partnere utarbeidet en rekke hjelpemidler og verktøy som bedrifter kan benytte seg av i prosessen med å utarbeide en COP rapport. Finn mer informasjon her.
Mange litt større bedrifter velger å benytte seg av Global Reporting Initiatives (GRI) rapporteringssystem når de utarbeider COP rapporten til Global Compact. Les mer om GRI her.
For mindre bedrifter som ikke har kapasitet eller ressurser til å rapportere i henhold til GRI kan forskjellige skjemaer benyttes til hjelp. Last ned skjemaene her.

Hvordan avleverer man COP rapporten?

Bedriftens fremdriftsrapport skal publiseres i Global Compacts offentlige database slik at den blir tilgjendelig for offentligheten via Global Compacts hjemmeside.
Rapporten legges ut av bedriften selv gjennom Global Compacts hjemmeside (logg inn på deltagersiden med login og passord og last opp rapporten derfra). Det tar kun ca. 10 minutter å laste opp rapporten.

Les mer om rapporteringskravet her.

 

Hvordan slutte seg til Global Compact?

Bedrifter (og organisasjoner) som ønsker å slutte seg til Global Compact:
1) Sender et brev fra topplederen, om mulig med styrets godkjennelse, til FNs generalsekretær Ban Ki-moon som uttrykker støtte til Global Compact og de ti prinsippene, og
2) Fyller ut et informasjonsskjema på Global Compact sin hjemmeside
Forslag til brev til generalsekretæren og informasjonsskjemaet finner du her.
Når bedriften noen uker senere er tilsluttet Global Compact, vil bedriftens navn listes på Global Compact sin hjemmeside. Søk deltagere her.
Etter noen uker vil bedriften motta en velkomstpakke med mer informasjon om deltagelse i Global Compact. Deltagere mottar også månedlige nyhetsbrev fra Global Compact kontoret som oppdaterer om aktiviteter, nye verktøy og hjelpemidler, informasjon om fremtidige arrangementer og annen nyttig informasjon.

Hva forplikter bedriften seg til?

Deltagelse i Global Compact er en synlig forpliktelse til å implementere, rapportere på og fremme de ti prinsippene. En bedrift som slutter seg til Global Compact forventes dermed å:

  • Gjøre Global Compact og de ti prinsippene til en integrert del av bedriftens strategi, kultur og daglige drift
  • Integrere i bedriftens årsrapport (bærekraftrapport eller annen rapport) en beskrivelse av hvordan bedriften arbeider med å integrere de ti prinsippene
  • Fremme Global Compact og ansvarlig forretningsdrift til bedriftens samarbeidspartnere, kunder, leverandører og andre interessenter.

Last ned en “step-by-step” guide til hva deltagelse i Global Compact innebærer her (engelsk).

 

Arrangementer i Norge

Arrangementer

Vil styrke bedriftenes samarbeid om samfunnsansvar
Deling av erfaring mellom bedrifter er den enkeltfaktoren som i alle størst grad bidrar til økt kunnskap og evne til å ta samfunnsansvar, sa NHOs president Tore Ulstein på konferanse i NHO 28. august. På konferansen var det også diskusjon om de nye kravene i regnskapsloven til rapportering om samfunnsansvar og om veien videre for det nordiske nettverket av bedrifter som har signert Global Compact. NHO blir nå nordisk sekretariat de neste to årene for dette FN-initiativet. Les mer og last ned ny brosjyre om Global Compact.

Global Compact Nordic Network arrangementer
Klikk her for mer informasjon

Tidligere arrangementer

Utenriksdepartementet, NHO, Innovasjon Norge og FNs utviklingsprogram (UNDP) har arrangert regionale seminarer i Norge om hvordan bedrifter kan jobbe mer målrettet og strategisk med samfunnsansvar. Seminarene fokuserte på:

  • hva samfunnsansvar innebærer og hvorfor bedrifter skal være opptatt av dette
  • hvordan bedrifter kan jobbe strategisk på disse områdene og dermed styrke bedriftens omdømme og konkurransefortrinn
  • Global Compact som ramme og instrument for å arbeide med samfunnsansvar på en systematisk måte
  • presentasjon av eksempler fra bedrifter på hvordan de jobber med samfunnsansvar i praksis
  • gruppeoppgaver og diskusjon blant deltagerne på bakgrunn av NHOs egenevalueringsskjema
  • “Fra preik til praksis” i Stavanger, 7 desember 2009.
  • “Fra preik til praksis” i Tromsø, 30. oktober 2009
  • 1. februar 2010 i Kristiansand
  • 8. februar 2010 på Hamar

 

Nettverk

Global Compact Nordic Network (GCNN)

Global Compact er basert på nettverk - internasjonalt, regionalt og nasjonalt. Deltagelse i ett nettverk kan gi bedriften mulighet til å lære av og dele sine erfaringer med andre bedrifter, og til å få inspirasjon og rådgivning rundt arbeidet med Global Compacts ti prinsipper.

Global Compact Nordic Network (GCNN) ble etablert av nordiske bedrifter i 2001, og er ett av de første nasjonale Global Compact nettverkene som oppstod. I dag består nettverket av omkring 100 bedrifter fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Medlemsskap i nettverket koster Euro 650 per år.

GCNN avholder regelmessig nettverksmøter to ganger i året. Disse møtene blir arrangert etter tur i de fem landene. Bedriftene i vertslandet deler ansvaret for utviklingen av programmet for nettverksmøtene. Under disse møtene diskuteres generelle spørsmål om Global Compact og dets prinsipper, og spesielt hvordan bedriftene i praksis kan arbeide med prinsippene.
De to siste nettverksmøtene ble avholdt i Reykjavik i mai 2013, og i København i oktober 2012.
Neste møte finner sted i Helsinki 24-25 oktober 2013, og deretter vil det bli møte i Oslo våren 2014.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) fungerer som sekretariat for det nordiske nettverket i perioden 2013-2015.. Ansvarlig Focal Point er Henrik Munthe, email: henrik.munthe@nho.no. I tillegg har hvert enkelt land en nasjonal koordinator. I Norge er dette NHO v/ Henrik Munthe, email: henrik.munthe@nho.no. Alternativ kontaktperson er Toril Riddervold, email: toril.riddervold@nho.no..
For mer informasjon om hvordan du kan delta i det nordiske nettverket se her.
Se her for en oversikt over norske bedrifter som deltar i det nordiske nettverket.

Nasjonale Global Compact nettverk i andre land

Det finnes i dag i overkant av 80 nasjonale nettverk av bedrifter og andre organisasjoner i Global Compact. For norske bedrifter med operasjoner i andre land kan det være en ide å ta kontakt med det nasjonale nettverket i det respektive landet for å lære mer om risiko og muligheter knyttet til samfunnsansvar i landet. For eksempel kan norske bedrifter engasjere seg i andre nasjonale nettverk gjennom deres datterselskaper i andre land. Bedrifter kan også oppfordre deres leverandører i utlandet til å slutte seg til disse nettverkene som del av deres strategi for ansvarlig leverandørstyring.
Klikk her for mer informasjon om andre nasjonale nettverk.

 

Verktøy og hjelpemidler

Global Compact – og de ti prinsippene – danner en ramme for å jobbe systematisk og strategisk med samfunnsansvar. Utfordringen for de fleste bedrifter er hvordan de skal gå i gang med å implementere Global Compact og de ti prinsippene i sin strategi og daglige drift.
For å hjelpe bedrifter i dette arbeidet er det utviklet en stor mengde retningslinjer og verktøy. Mesteparten av dette finnes på engelsk og kan lastes ned fra Global Compact sekretariatets hjemmeside. På denne siden vil vi primært lenke til retningslinjer og hjelpemidler på norsk, som kan hjelpe norske bedrifter i arbeidet med å implementere Global Compact og de ti prinsippene.

Korrupte leverandører?
Korrupsjon hos leverandører kan ha betydning for bedriftens virksomhet og omdømme, sier NHOs Erik Lundeby. Han viser til en ny veileder som er utarbeidet av NHO og Transparency International Norge.

FNs Global Compact – en plattform for samfunnsansvar
Utenriksdepartementet, NHO, Innovasjon Norge og UNDP, 2009
En kort brosjyre som introduserer Global Compact, hvorfor bedrifter bør vurdere å slutte seg til initiativet, hvordan man kan aktivt jobbe med samfunnsansvar gjennom nettverket og hvordan man melder seg inn. Last ned brosjyren her.

Det handler om tillit – en veileder fra NHO om næringslivets samfunnsansvar
NHO, 2009
Selv om næringslivets samfunnsansvar får stadig større oppmerksomhet er betydningen av “samfunnsansvar” eller “corporate responsibility” fortsatt uklart for mange. Hva menes egentlig med begrepet “samfunnsansvar”? Hvorfor bør norske bedrifter være opptatt av dette, og hvordan kan man gripe dette arbeidet an? Disse spørsmålene er utgangspunktet for NHOs veileder “Det handler om tillit” – en kort og oversiktelig brosjyre laget for å motivere ledere og medarbeidere i næringslivet til å arbeide med samfunnsansvar. Last ned veilederen her.
For mer informasjon og hjelpemidler tilknyttet veilederen besøk NHOs hjemmeside.

Stortingsmelding nr. 10: Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi
Utenriksdepartementet, 2009
Regjeringens stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar er utarbeidet for å skape økt bevissthet om samfunnsansvar både i privat og offentlig virksomhet, og for å styrke engasjementet på dette området. Stortingsmeldingen tydeliggjør myndighetenes forventninger til næringslivet, og drøfter myndighetenes, bedriftenes og andre aktørers ansvar og roller. I stortingsmeldingen oppfordrer regjeringen norske bedrifter til å vurdere å slutte seg til Global Compact. Les stortingsmeldingen her.

Klimakompasset
NHO, 2009
På klimakompasset kan du få inspirasjon til å utarbeide en klimastrategi som kan redusere din bedrifts utslipp av CO2 og andre skadelige utslipp. Les mer om klimakompasset her.

Beskytt din virksomhet! Håndbok i antikorrupsjon for norsk næringsliv
Transparency International Norge, 2009
En håndbok for å gi norske bedrifter en forståelse for hvorfor korrupsjon er ødeleggende for næringsvirksomhet, og hvorfor bedrifter bør innføre retningslinjer og arbeidsmåter for å motvirke korrupsjon. Håndboken gir også råd til hvordan bedrifter kan etablere effektive regler og prosedyrer for å redusere risiko forbundet med korrupsjon. Last ned håndboken her.

…over streken?
NHO, 2006
Hvor skal vi trekke grensen for hvilke gaver det er greit å gi forretningsforbindelser, og for hva det er greit å invitere andre med på med utgiftene dekket? NHOs veileder gir deg det du trenger for å ta diskusjonen og lage interne retningslinjer for dette. Last ned veilederen her.

 

Informasjon for små og mellomstore bedrifter

Mange tror at Global Compact er et initiativ kun for store bedrifter. Dette stemmer ikke. Faktisk er over halvparten av deltagerne i Global Compact små og mellomstore bedrifter.
Selv om debatten de senere årene har fokusert på store, multinasjonale selskaper er det i dag klart at samfunnsansvar eller “CSR” blir stadig mer aktuelt for mindre bedrifter:

  • Mindre bedrifter er også avhengige av godt omdømme og tillit – blant kunder, forbrukere, andre interessenter og i lokalsamfunnet.
  • Offentlige og private kunder stiller stadig høyere krav til at deres leverandører skal utøve samfunnsansvar.
  • Utvikling av lovverket rammer også mindre bedrifter, og det kan lønne seg å være føre var for eksempel i forhold til strengere reguleringer på miljøområdet.
  • Økt engasjement kan føre til konkurransefortinn gjennom å sende et signal til stadig mer bevisste forbrukere om at bedriften tar samfunnsansvar seriøst og ønsker å bidra positivt til mennesker, miljø og samfunn. Med Global Compact kan bedriften stå sterkere i kampen om disse forbrukerne.
  • Mindre bedrifter kan også oppnå driftsmessige og økonomiske fordeler på lik linje med store bedrifter.

Krav til utøvelse av samfunnsansvar gjelder uansett bedriftens størrelse. De mange millioner små og mellomstore bedrifter rundt omkring i verden har til sammen stor betydning for arbeidet med miljøet (klima), menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Respekt for disse grunnleggende rettighetene er like viktig i små som i store virksomheter.

Global Compact og mindre bedrifter

Global Compact kan være en spesielt nyttig ramme for mindre bedrifter som ikke har samme kapasitet og ressurser som store bedrifter til å utvikle egne programmer for samfunnsansvar. Global Compact er en “ferdig”, universelt akseptert ramme for samfunnsansvar. Det kan også være en fordel å knytte seg til et internasjonalt rammeverk som gjenkjennes av bedriftens kunder, partnere og andre interessenter uansett om disse befinner seg i Norge eller i utlandet.

Det er ingen krav til hvor fort bedrifter som deltar i Global Compact skal implementere de ti prinsippene (gjøre de til del av bedriftens strategi og daglige drift), eller hvilket område eller prinsipp bedriften skal ta tak i først. Det er heller ingen krav om at bedrifter skal iverksette tiltak på alle områder – dersom ikke alle områder eller prinsipper er relevante for bedriften. Denne fleksibiliteten utgjør en stor fordel med Global Compact ettersom det tillater at deltagerne jobber med samfunnsansvar på sin egen måte. Når du som bedrift signerer Global Compact er det viktigste at det blir satt i gang en prosess for å fremme gradvis forbedring på de fire hovedområdene - menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og anti-korrupsjon.

Mindre bedrifter som ønsker å forstå hva samfunnsansvar rent praktisk innebærer trenger nettverk og inspirasjon. Gjennom Global Compact har man mulighet til å møte, dele erfaringer med og lære av andre bedrifter som har mer erfaring med dette arbeidet. For bedrifter i Norge som ønsker å lære mer om risiko og muligheter tilknyttet samfunnsansvar er det nordiske nettverket en viktig møteplass.
Det er et krav om at alle bedrifter som deltag i Global Compact skal rapportere på deres fremdrift med å integrere de ti prinsippene – uavhengig av bedriftens størrelse. Rapportering er en viktig del av forbedringsarbeidet – både for store og små bedrifter. Men rapportering til Global Compact trenger ikke å være krevende, og det er utarbeidet egne skjemaer som mindre bedrifter kan bruke når de skal rapportere om sin deltagelse i Global Compact (se under).

 

Verktøy og hjelpemidler for SMBer

Det handler om tillit – en veileder fra NHO om næringslivets samfunnsansvar (norsk)
NHO, 2009
Hva menes egentlig med begrepet “samfunnsansvar”? Hvorfor bør næringslivet være opptatt av dette? Og hvordan kan bedrifter gripe dette arbeidet an? Disse spørsmålene er utgangspunktet for NHOs veileder som er laget for å motivere ledere og medarbeidere i næringslivet til å arbeide med samfunnsansvar.
Besøk NHOs hjemmeside for flere hjelpemidler tilknyttet veilederen (egenevalueringsskjema, interessentanalyse, handlingsplan).

Global Compact: små og mellomstore virksomheter på vei til global ansvarlighet (dansk)
Det danske utenriksdepartement og UNDP, 2009
En publikasjon som introduserer Global Compact og illustrerer hvordan ti danske små og mellomstore bedrifter bidrar til ansvarlig utvikling gjennom å omsette Global Compact prinsippene til konkret handling.

After the Signature – A Guide to Engagement in the UN Global Compact (engelsk)
Global Compact, 2008
En kort og oversiktelig guide til hva deltagelse i Global Compact innebærer. Guiden inneholder konkrete tips og ideer til hva bedrifter kan gjøre for å implementere de ti prinsippene (hva lønner det seg at bedriften begynner med?), og hva som kreves i forhold til rapportering. Den inneholder også en oversikt over hvordan bedrifter kan delta mer aktivt i Global Compact nettverket.

Operational Guide for Medium-Scale Enterprises (engelsk)
Global Compact, 2007
En trinnvis modell for hvordan mindre bedrifter kan implementere de ti prinsippene, og utarbeide en god strategi for ansvarlig forretningsdrift. Hvordan utvikler vi ny visjon for bedriften? Hvem skal ha ansvaret for dette arbeidet? Hva skal vi begynne å jobbe med i forhold til de ti prinsippene? Hvordan måler og kommuniserer vi resultater?

COP templates for SMEs (engelsk)
Skjemaer og verktøy utarbeidet av nasjonale nettverk og Global Compact partnere for å hjelpe mindre bedrifter til å oppfylle rapporteringskravet til Global Compact.

 

Kontakt

Bedrifter og organisasjoner som ønsker informasjon om Global Compact kan henvende seg til NHO eller UNDPs Nordiske Kontor.

Vi kan hjelpe med informasjon om hva det vil si å slutte seg til Global Compact, informasjon om hvordan man omsetter Global Compact til praksis, hvordan man finner frem til relevante hjelpemidler og verktøy på ulike områder, og fremtidige Global Compact arrangementer – i Norge, Norden eller globalt.

NHO
Henrik Munthe
Seniorrådgiver
Medlem av Global Compact Nordiske Nettverks steering committee
henrik.munthe@nho.no
+4723088249
UNDPs Nordiske Kontor
Trygve Ølfarnes
Business Outreach
trygve.olfarnes@undp.org
+47 94156028
UNDPs hjemmeside om Global Compact